Har tro på innovasjon og teknologi

– Det er lett å bli pessimistisk når du vet hvor akutt klimakrisen er og at behovet for handling er stort. Men samtidig, hvis du ser på det store bildet skjer det veldig mye spennende og positivt på en gang akkurat nå – også innen bygg, anlegg og eiendom, mener rådgiver i Miljøstiftelsen Zero, Ingvild Kilen Rørholt.

Kilen Rørholt sitt fagområde i Zero er materialer, bygg og anleggsplasser og særlig innen materialteknologi mener hun det skjer mye spennende. – Foam rock er et godt eksempel; et materiale som erstatter sement, som har betydelig lavere klimagassutslipp og er derfor mer bærekraftig. Men også ved bruk av tre eller og fossilfri plast og enda flere former for sement, har jeg tro på en spennende utvikling i årene frem mot 2030, når Paris-avtalens krav skal være oppfylt.

Miljøstiftelsen ZERO er en uavhengig, ideell organisasjon som ble stiftet i 2002 av en gruppe tidligere aktive og ansatte i Natur og Ungdom og Bellona. På en rekke fagfelt jobber de ansatte for å utvikle og fremme konkrete løsninger som danner grunnlag for investeringer og satsinger i næringslivet, og politiske vedtak og virkemidler.

En jobb å gjøre

– Innovasjon er veldig mye forskjellig, fra gode idéer og problemløsning innenfor et prosjekt til store satsinger, forskning og produktutvikling. Et nærliggende eksempel for oss i Zero er Powerhouse, et bransjesamarbeid om utviklingen av bygg som produserer mer energi enn det bruker både i drift, i oppføring og i materialer der vi blant annet jobber med Entra, Skanska, Snøhetta og Asplan Viak. Der realiserte vi blant annet det som er Norges første plusshus, på Kjørbo i Sandvika utenfor Oslo, i 2014. Og Powerhouse Brattørkaia i 2019

– Fra vårt ståsted skjer det mye spennende innen bygg, anlegg og eiendom – og vi opplever at bransjen er med. Samtidig som det ikke er til å komme forbi at vi har en jobb å gjøre hvis bygg, anlegg og eiendom skal bidra til at vi når målene som er satt i Paris-avtalen. Og mens det skjer mye innen materialer, er det ikke like stor innovasjonsaktivitet på byggeplassen. Det positive er at når det først skjer noe, så kan det gå raskt. Olav V gate i Oslo er for eksempel verdens første utslippsfrie anleggsplass, noe som har vært mulig fordi to maskinprodusenter har utviklet elektriske gravemaskiner i Norge. Og i Statnett og Veidekkes tunnelprosjekt mellom Sogn og Smestad går alle anleggsmaskinene og lastebilene på strøm og fornybar diesel.

Nye Veier med nye tanker

Å påvirke myndigheter og politiske rammebetingelser er en viktig del av Zero sitt arbeid. Og Kilen Rørholt trekker frem Statens vegvesen sitt styringsverktøy «Vegnormalene» som et eksempel på hvordan et helt nødvendig regelverk med krav til blant annet vei- og tunnelbygging, i sin form også kan være konserverende.

– Vegnormalene er veldig spesifikke og detaljerte og gir lite rom for innovasjon og nytenkning. Et alternativ hadde vært å åpne opp for en større grad av funksjonsbeskrivelser – altså beskrivelser av hva som skal løses, men i mindre grad hvordan det skal løses. Det ville stimulert entreprenører og underleverandører til innovasjon og nytenkning i større grad enn i dag. Når byggeteknisk forskrift nå skal revideres vil også regulering av klimagassutslipp fra materialer være viktig for videre utvikling og innovasjon i byggebransjen.

– Så lenge Staten ikke aktivt ber om det, får vi for eksempel aldri mer bærekraftige løsninger. Men her skal det nevnes at Nye Veier representerer en spennende aktør som for eksempel har bedt om anbud på både bygging og drift av prosjekter samlet. Å gjøre de som bygger ansvarlige for vedlikehold og drift, er en ny måte å tenke veibygging på, som kan føre til både nye metoder, prosesser. løsninger og materialer som holder lengre. Nye Veier har også veldig tydelig bedt de som leverer anbud om å senke klimagassutslippene, forteller Kilen Rørholt.